Men, selv om livet som helhet var positivt ble ikke hageåret helt som det skulle. Begynnelsen var knall, med sommervær i mars/april og stort pågangsmot og mange planer, som vanlig om våren. Hagen ble ryddet for planterester og rusk i rekordfart og det kriblet etter å komme i gang med alle planene. Utover våren ble det imidlertid klart for meg at ikke alt var som det skulle. Ting gikk trått, lysten og gleden var laber og det meste ble et ork. Jeg hadde rett og slett mistet lysten på å hage og det som ble gjort, ble i hovedsak gjort av plikt, ikke av lyst. Heldigvis så jeg det ganske tidlig i sesongen, så jeg holdt meg unna alle fristende arenaer som byttemøter, frøsider, vårtreff i Botaniske og andre steder hvor jeg visste at jeg uansett ville la meg friste til å handle planter. Dermed slapp jeg i hvert fall å ha hauger og lass med "potteplanter" som jeg ikke hadde overskudd til å få plantet, eller laget bed til. Jeg gadd ikke engang kjøpe kukompost til Engletrompetene mine denne våren. De ble stappet ned i vanlig sekkejord og fikk stort sett greie seg med det. Kombinert med en kald og våt sommer ble takken dårlig vekst og blomstring på alle sammen.
Været utover sommeren bidro ikke akkurat til å øke hagegleden. Regn, regn og atter regn. Etter en strålende og varm senvinter og vår, var tydeligvis årets kvote med sol brukt opp. Vannslangen kunne pensjoneres for sesongen og sneglene levde herrens glade dager blant alle staudene mine. Nok en grunn til å miste motet og hagegleden.
Vel hjemme igjen hadde sneglene virkelig hatt fest på plantene mine. Det første som møtte oss var en stor brun som krabbet opp langs glasset ved inngangsdøra. Bare for å ønske oss velkommen hjem liksom. Nede ved drivhuset hadde de, mer eller mindre, barbert alle de mellomstore engletrompetene mine. De stod der med kun stammen igjen, uten et eneste helt blad. Da ble jeg sint, virkelig sint, og veien var kort til hagesenteret, hvor jeg utrolig nok fikk "fanget" en 20 kg. sekk med SmartBayt. Krigen var i gang. De første dagene etter at vi kom hjem klippet jeg 2-400 snegler hver eneste kveld. Sakte men sikkert ble det færre og færre og jeg kunne begynne å tenke på andre gjøremål i hagen. Etter flere uker, nesten uten stell, så det ikke pent ut. Plutselig var jeg på glid igjen og noe av pågangsmotet var tilbake. Nye planer begynte å surre i hodet og et par små prosjekter ble faktisk satt ut i livet, før høsten kom.
For en ikkerøyker høres det sikkert tullete ut, men jeg mistenker at mitt mismot første halvdel av sesongen hadde å gjøre med røykeslutten. Jeg var rett og slett en smule deprimert, noe som gav utslag i at jeg mistet hagegleden. Så fort jeg begynte å røyke igjen, var gleden på plass og ting falt tilbake til normalen. Det var en nedtur å koble disse to tingene sammen, men jeg må bare innse at det nok hadde en sammenheng. Jeg skal nok gjøre et nytt forsøk på å bli kvitt røyken og når det skjer skal jeg være mer oppmerksom på slike uheldige bivirkninger.
Fjellhagen er slett ikke ferdig, men jeg har forholdsvis klart for meg hvordan det skal bli der oppe. Noe blir torvbed med lyng og små Rhododendron, mens noe blir grusbed med planter som Saxifraga, Lewisia og andre egnede små planter.
Nå i vinter har grunneier felt det meste av skogen rundt oss. Dette vil gi vesentlig mer lys, luft og sol til deler av hagen. Det blir spennende å se hvilke utslag det gir. Jeg tror drivhuset vil få sol en del tidligere enn før, sydsiden vil bli enda mer varm og tørr og fjellhagen vil nok også bli preget av økt tilgang på sol og lys. Noe større behov for vanning vil det nok bli, men totalt sett tror jeg det vil bli positivt, både for oss og plantene mine. Som en kuriositet og bevis på godt naboforhold, må jeg fortelle at nevnte grunneier faktisk kom innom og spurte om vi hadde noe imot at han felte skogen sin. Samtidig spurte gubben om det var i orden at vi tok oss til rette i tomtegrensa og lagen den før omtalte dammen som jeg drømmer om. Det var ikke det minste problem. Bare å grave sa naboen, "Jeg vet egentlig ikke helt hvor grensene går her engang jeg, sa han og dette området kommer aldri til å bli brukt til noe annet". Så da var det avklart og vi har altså fritt spillerom. Ikke denne sommeren kanskje, men før eller siden.........
Da var vi plutselig inne på drømmer og planer, men det tar jeg ikke nå. I neste innlegg kanskje.
Godt nytt år til mine lesere. Jeg beklager at det har vært litt bloggtørke denne sommeren, men jeg håper å komme sterkere tilbake i 2013, med både skryteinnlegg, tips og triks og generelle hage- og plantebilder og -innlegg.
